Ny ordklasseinndeling!

Det er kanskje ikke bare meg som ikke har fått med seg at vi har fått ny ordklasseinndeling? Jeg ble litt overrasket da jeg tilfeldigvis slo opp et ord i Tanums store og så at det norske språket har fått ny ordklasseinndeling. Det er ikke så ofte vi trenger å vite noe om ordklasser, men det er greit å kjenne til. Så nå må vi lære oss hva determinativer og subjunksjoner betyr. Her er en kort innføring for å hjelpe litt på vei:

I følge Tanum store rettskrivingsordbok, tilrår Språkrådet og Utdanningsdirektoratet at de nye ordklasseinndelingene og den nye terminologien i Norsk referansegrammatikk fra 1997 tas i bruk i skolen.

Tradisjonell ordklasseinndeling
Etter tradisjonell inndeling er det vanlig å skille mellom følgende ordklasser:

substantiv

adverb
artikler

tallord
adjektiv

preposisjoner
pronomen

konjunksjoner
verb

interjeksjoner

Ny ordklasseinndeling

substantiv - betegnelser på personer ting, handlinger og egenskaper. De er enten egennavn(Dagros) eller fellesnavn (en ku). Fellesnavn kan ha ubestemt artikkel foran seg (en , ei eller et) og kan opptre i bestemt form ved en bestemt artikkel(-en, -a eller -et), og de substantiver som kan telles, har i tillegg former som viser flertall.

pronomen - ord som står i stedet for et subtantiv eller et adjektiv. Tradisjonelt er de delt inn i åtte grupper: personlige pronomen (jeg, du, han, hun, det), refleksivt pronomen (seg), resiproke pronomen (hverandre), spørrende pronomen (hvem, hva, hvilken) relative pronomen (som), ubestemte pronomen (man, en, noen), påpekende pronomen (denne, dette, disse) og eiendomspronomen (min, din, sin, hans). I den nye inndelingen regnes bare de fire første gruppene og det bestemte pronomenet man til pronomen.

adjektiv - bekriver substantivene, og sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut, og hvilke egenskaper de har (en sterk mann). Adjektivet bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står til (samsvarbøying).

Preposisjon - ubøyelige ord som står sammen med substantiviske ord eller ledd og sier noe om hvilket forhold dette ordet har til et annet ord eller ledd i setningen. Vanlige preposisjoner er; av, om, på, ved, under, over, mellom, foran, framfor, mot, til, etter, blant, hos, fra, i, med (Katten gjemte seg under senga).

verb - uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand (male, sitte, slå). Verbet kan bøyes i tid og viser at noe foregår i fortid, nåtid og fremtid.

adverb - et ord som sier noe mer enn det et verb, adjektiv eller et annet adverb uttrykker (hun sang vakkert).

determinativer - en samlekasse med ord som bestemmer substantivet nærmere, og omfatter tallord og artikler og en del ord som etter den tradisjonelle inndelingen blir plassert litt tilfeldig i ordklassene pronomen, adjektiv og tallord. Determinativene deles inn i fire typer etter funksjon: kvantorer (mengdeord; en, ei, et, fire, fem, alle, begge, hver, ingen osv.), demonstrativ (pekeord; ord som peker på en bestemt person eller ting; slik sånn, den, denne), possessiv(eiendomsord; min, din, hans, hennes), forsterkere (understreker betydningen av ordet det står til; selveste kongen)

konjunksjoner - sideordnede ord som brukes til å knytte sammen ord, setningsledd og setninger (og, eller, men, samt, enten - eller, verken - eller, for)

subjunksjoner - blir brukt til å innlede leddsetninger, som deles i hovedgruppene substantiviske(setninger som kan stå som setningsledd i stedet for et substantiv eller substantiviske ledd) og adverbiale(setninger som fungerer som adverbiale ledd i en helsetning). Etter betydningen deler vi subjunksjonene inn i følgende grupper:

Tid: da, når, mens, idet, fra, inntil (idet vi gikk ut, kom regnet)
Årsak: fordi, siden, da (Bussen var forsinket fordi det hadde snødd så mye)
Vilkår: dersom, hvis, om, bare (Jeg skal ta jobben dersom du betaler godt)
Innrømmelse: enda, skjønt, selv om (De klarte det selv om det så vanskelig ut)
Hensikt: for st, så at (Varene må pakkes godt for at de skal tåle frakten)
Følge: så...at, så, slik at (Hun fikk så mange brev at hun ikke rakk å svare på alle)
Sammenligning: som, en slik som, så som (Ryktene bredte seg som ringer i vannet)

Interjeksoner - ubøyelige ord som brukes for å gi uttrykk for sinnstemning og følelser: Hurra! Au! Fy!

Enkelt og greit, var det ikke?