Nesa i en bok i sommer?

Nå er sommeren endelig kommet, og det betyr ferie og god tid til å lese bøker. I løpet av vinteren har det samlet seg opp en mengde uleste bøker i bokhylla mi, som skal konsumeres i en solstol i løpet av sommeren. Som jeg gleder meg!

Sommerlektyre er en litt spesiell type bøker for meg. Jeg mener at det er helt greit å finne frem en lettere type litteratur enn hva man kanskje ellers leser. Er man for eksempel student, leser man stort sett fag i løpet av vinteren, men nå er det godt å legge bort fagbøkene og lese skjønnlitteratur med god samvittighet.

Ut av dvalen

Når sommeren er her og sola står på himmelen, kommer jeg ut av en slags dvale, akkurat som bjørnen kommer ut av hiet sitt. Jeg blir lettere til sinns, jeg nyter å ta på sommerkjole og sandaler, drikke champagne med jordbær, og ikke minst slappe av med en god bok. Da leser jeg ikke bøker som er tunge og kompliserte, og som krever mye av meg som leser, men bøker hvor man bare kan lene seg tilbake og nyte. Det betyr derimot ikke at kvaliteten på bøkene blir dårligere selv om historien blir lettere. Det finns mange gode, lette bøker.

Sommerlektyre

På høyre kolonne har jeg listet opp noen titler som egner seg ypperlig til å lese, tilbakelent i en solstol. Særlig morsom er "Miraklene i Santo Fico", en frodig fortelling fra en liten landsby i Italia. Boken er skrevet med humor og varme, og sitter du hjemme i Norge og leser, kan du drømme deg vekk til vakre Italia. Et tips er å kjøpe/låne den som lydbok, den er helt fantastisk!

Utenom de jeg allerede har listet opp, kan andre sommerbøker være for eksempel bøkene til Paulo Coelho, særlig "Alkymisten", "Ved elven Piedra satt jeg og gråt"og "Elleve minutter". Varme bøker med en god dose livsfilosofi. Av romantiske bøker kan jeg anbefale "PS: Jeg elsker deg!" av Cecelia Ahren, bøkene til Robert James Waller som "Broene i Madison County" og "Sakte vals i Ceder Bend". "Ut og stjæle hester" av Per Petterson er en klok roman om en mann som ser tilbake på sommeren 1948, den sommeren som forandret livet hans. Boken anbefales på det varmeste.

Litt spenning i sommer?

Kanskje foretrekker du krim fremfor romaner? Gert Nygårdshaug er en forfatter som desverre ikke så mange har oppdaget ennå. Har du litt tid i sommer, så anbefaler jeg bokserien om hobbydetektiven og gourmetkokken Fredrik Drum og hans onskel i KRIPOS, Skarphedin Olsen. Nygårdshaug har skrevet 10 bøker i serien i løpet av ca. 20 år. Han starter med "Honningkrukken" og avslutter med "Rødsonen". Siste bok henger finuerlig sammen med første bok. Nygårdshaug er særlig opptatt av regnskogproblematikken.

Nyt livet!

Uansett så håper jeg at du senker skuldrene og bevilger deg selv tid til å slappe av og lese bøker i løpet av sommeren. Finn tid til deg selv, og nyt det gode i livet!

Ny ordklasseinndeling!

Det er kanskje ikke bare meg som ikke har fått med seg at vi har fått ny ordklasseinndeling? Jeg ble litt overrasket da jeg tilfeldigvis slo opp et ord i Tanums store og så at det norske språket har fått ny ordklasseinndeling. Det er ikke så ofte vi trenger å vite noe om ordklasser, men det er greit å kjenne til. Så nå må vi lære oss hva determinativer og subjunksjoner betyr. Her er en kort innføring for å hjelpe litt på vei:

I følge Tanum store rettskrivingsordbok, tilrår Språkrådet og Utdanningsdirektoratet at de nye ordklasseinndelingene og den nye terminologien i Norsk referansegrammatikk fra 1997 tas i bruk i skolen.

Tradisjonell ordklasseinndeling
Etter tradisjonell inndeling er det vanlig å skille mellom følgende ordklasser:

substantiv

adverb
artikler

tallord
adjektiv

preposisjoner
pronomen

konjunksjoner
verb

interjeksjoner

Ny ordklasseinndeling

substantiv - betegnelser på personer ting, handlinger og egenskaper. De er enten egennavn(Dagros) eller fellesnavn (en ku). Fellesnavn kan ha ubestemt artikkel foran seg (en , ei eller et) og kan opptre i bestemt form ved en bestemt artikkel(-en, -a eller -et), og de substantiver som kan telles, har i tillegg former som viser flertall.

pronomen - ord som står i stedet for et subtantiv eller et adjektiv. Tradisjonelt er de delt inn i åtte grupper: personlige pronomen (jeg, du, han, hun, det), refleksivt pronomen (seg), resiproke pronomen (hverandre), spørrende pronomen (hvem, hva, hvilken) relative pronomen (som), ubestemte pronomen (man, en, noen), påpekende pronomen (denne, dette, disse) og eiendomspronomen (min, din, sin, hans). I den nye inndelingen regnes bare de fire første gruppene og det bestemte pronomenet man til pronomen.

adjektiv - bekriver substantivene, og sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut, og hvilke egenskaper de har (en sterk mann). Adjektivet bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står til (samsvarbøying).

Preposisjon - ubøyelige ord som står sammen med substantiviske ord eller ledd og sier noe om hvilket forhold dette ordet har til et annet ord eller ledd i setningen. Vanlige preposisjoner er; av, om, på, ved, under, over, mellom, foran, framfor, mot, til, etter, blant, hos, fra, i, med (Katten gjemte seg under senga).

verb - uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand (male, sitte, slå). Verbet kan bøyes i tid og viser at noe foregår i fortid, nåtid og fremtid.

adverb - et ord som sier noe mer enn det et verb, adjektiv eller et annet adverb uttrykker (hun sang vakkert).

determinativer - en samlekasse med ord som bestemmer substantivet nærmere, og omfatter tallord og artikler og en del ord som etter den tradisjonelle inndelingen blir plassert litt tilfeldig i ordklassene pronomen, adjektiv og tallord. Determinativene deles inn i fire typer etter funksjon: kvantorer (mengdeord; en, ei, et, fire, fem, alle, begge, hver, ingen osv.), demonstrativ (pekeord; ord som peker på en bestemt person eller ting; slik sånn, den, denne), possessiv(eiendomsord; min, din, hans, hennes), forsterkere (understreker betydningen av ordet det står til; selveste kongen)

konjunksjoner - sideordnede ord som brukes til å knytte sammen ord, setningsledd og setninger (og, eller, men, samt, enten - eller, verken - eller, for)

subjunksjoner - blir brukt til å innlede leddsetninger, som deles i hovedgruppene substantiviske(setninger som kan stå som setningsledd i stedet for et substantiv eller substantiviske ledd) og adverbiale(setninger som fungerer som adverbiale ledd i en helsetning). Etter betydningen deler vi subjunksjonene inn i følgende grupper:

Tid: da, når, mens, idet, fra, inntil (idet vi gikk ut, kom regnet)
Årsak: fordi, siden, da (Bussen var forsinket fordi det hadde snødd så mye)
Vilkår: dersom, hvis, om, bare (Jeg skal ta jobben dersom du betaler godt)
Innrømmelse: enda, skjønt, selv om (De klarte det selv om det så vanskelig ut)
Hensikt: for st, så at (Varene må pakkes godt for at de skal tåle frakten)
Følge: så...at, så, slik at (Hun fikk så mange brev at hun ikke rakk å svare på alle)
Sammenligning: som, en slik som, så som (Ryktene bredte seg som ringer i vannet)

Interjeksoner - ubøyelige ord som brukes for å gi uttrykk for sinnstemning og følelser: Hurra! Au! Fy!

Enkelt og greit, var det ikke?

Et dikt om meg

Jeg er Camilla

mine skritt
gir gjenlyd i asfalten

hvis jeg beveger meg

hvis
jeg
beveger
meg




Hentet fra diktsamlingen "Svømme mot havets inngang" av Camilla Juell Eide

Ord som betyr noe annet enn det vi tror de betyr

Noen ord blir lett forvekslet, ofte fordi de ligner på hverandre.

Ta for eksempel ovenfor og overfor.

• Ovenfor betyr høyere enn, det motsatte av nedenfor. Han bor ovenfor meg (en etasje over meg). Bor han overfor meg, bor han tvers over gangen. Man er alltid vennlig overfor noen, da selv den høyeste person ikke kan være vennlig ovenfor noen.

Unnselig og uanselig

• Unnselig beskriver sjelelige egenskaper og betyr forsiktighet, beskjedenhet. Uanselig går på størrelse og betyr lite, umerkelig. "En uanselig gravstøtte over en unnselig mann."

Lettferdig og lemfeldig

• Lemfeldig må ikke forveksles med tilfeldig. Lemfeldig betyr skånsom, gjerne på en klanderverdig måte. " Mange politikere mener at ungdomsforbrytere blir behandlet altfor lemfeldig". Lettferdig betyr skjødesløs, uastendig. Lettferdige fruentimmere er en gammel diskret betegnelse på prostituerte.

Noen ord har en noe uklar betydning.

Lødig

• Lødig betyr rosverdig, av høy kvalitet. Lødig litteratur er verdifull litteratur. Ordet betyr opprinnelig fullvektig, for eksempel lødig metall, som betyr metall hvor det ikke er jukset inn lettere erstatninger.

Virak

• Dette ordet betyr overstrømmende ros, hyllest, men mange tror det betyr oppstuss, ståk.

Åtgaum

• Det nynorske ordet åtgaum betyr ikke begeistring, men mer nøytralt; oppmerksomhet.

Målføre og målformer

• Det heter begge målformer, som er nynorsk og bokmål. Vi kan ikke si begge målføre, for det betyr dialekter, som vi har mange av her i landet.

Drept

• Vi kan ikke si at noen ble drept i en ulykke, for å bli drept forutsetter en viljeshandling fra drapsmannens side. Det er bedre å si at en person omkom eller mistet livet i en ulykke.

Mordbrann

• En mordbrann er en brannstiftelse hvor menneskeliv kommer i fare, og ordet kan også brukes hvor ingen omkommer.

du smaker ikke

Du hadde så lekkert papir
rundt deg
jeg kunne ikke motstå
slapp deg inn i munnen
Du sitter fast i ganen min
klistrer som en karamell
jeg suger
men du sitter bom fast
Jeg får deg ikke ut
jeg har et fremmedlegeme
i ganen
du smaker ikke
sånn som jeg trodde
jeg vil ikke
spise deg
allikevel

hvor er angreknappen?

-trylleklang

her er jeg,

jeg har skrevet meg ut

av det jeg ville si



det jeg hadde på hjertet

finnes fortsatt i hjertet. Jeg



har lukket meg stille ut, og nå

står jeg utenfor, i den dype snøen:



der inne er det full fest



det jeg ville si har intim og vellystig

omgang med et svartsmusket fåmælt språk



som aldri var her før





Geir Gulliksen, fra diktsamlingen "Voksne dikt" 1999

...hvis Gulliksen hadde tittet nærmere på snøen, kan det være han hadde funnet noe vakkert å skrive om..

Mine grisefavoritter

• "Heldiggrisen Babe"



• "Berlinerpoplene"



• "Suggesjoner"



• "Animal Farm"

hilsen nasse nøff

Seks gode regler for godt språk

George Orwell beskrev seks gode regler for godt språk i sitt essay "Politics and the English language" fra 1946. Reglene gjelder like godt for det norske språket som for det engelske.

1. Bruk aldri en metafor, sammenligning eller en talemåte som du er vant til å se.


2. Bruk aldri et langt ord hvor det greier seg med et kort et.


3. Hvis det er mulig å stryke et ord - stryk det.


4. Bruk aldri passiv hvor du kan bruke aktiv.


5. Bruk aldri et utenlandsk ord, et vitenskapelig ord eller et ord fra sjargong hvor du kommer på et vanlig norsk uttrykk.


6. Bryt hver eneste en av disse reglene heller enn å si eller skrive noe som er rent ut barbarisk.

Reglene er også beskrevet i boka "Heng han ikke vent til jeg kommer" av Per Egil Hegge. Boken anbefales for de som har glemt grammatikkundervisningen fra gymnaset og som ikke er helt stø i kommareglene. Undertittelen på boka er " En morsom bok om norsk språk og tegnsetting". Og det er den faktisk. Anbefales!

Innsiktsfullt C-moment

Har du ikke lest noe av Lise Gundersen før, så får du det nå, og det haster!

"Verdensmesterskapet i å skjønne meninga i
å tre leppene over munninger med dobbeltløpsmak
ble avgjort ved walkover."

Fra "Sprekkvekst".

Trylleklang og fantasi

Fantasiord trenger ikke krykker, men kan gå av seg selv.
Trylleklang.

Lime sammen ord med teip og bandasje.
Fiolinstrøm.

To ord som egentlig ikke hører sammen.
Kan passe fint med fantasi.

Tonefrieri.




-trylleklang

En rød for alt det søte

I BEGYNNELSEN
HANDLER DET OM Å VÆRE

SÅ HANDLER DET OM Å VÆRE
ET ANNET STED

SÅ HANDLER DET OM
Å KOMME HJEM

TAXI!

Kari Bremnes, fra boken "En rød for alt det søte"

Kraftløs litteratur?

Litteratur på tanken
Bibelen er verdens mest solgte bok gjennom tidene, sies det. Den handler om en tro. Vi mennesker trenger en tro, og jeg tror at mennesket søker etter noe som kan fortelle hva vi er på søken etter. Vi higer etter erfaringer andre har gjort seg. Er det for å slippe å gjøre de selv? Mennesket er deperat etter opplevelser som skal fylle opp livet slik at det ikke står tomt. Da har vi tapt. Og da leser vi Bibelen. Vi har et behov for å fylle opp kammeret, full tank på bilen. Da suser vi avgårde i full fart. Vi lever i en travel tid på stadig søken etter noe å tro på.

Litteratur er noe vi fyller opp tanken med. Utenom Bibelen har vi romaner, krimbøker, dikt, essays, noveller, lydbøker, digibøker, lydfiler i MP3 format, bøker på nett og selvutviklingsbøker i bøtter og spann. Markedet former seg etter våre stadige behov, fordi vi er så i farta, vi har det så travelt, samfunnet presser og presser, vi henger ikke helt med og tipper over kanten, men berger oss inn med litt selvutvikling i ny og ned. Vårt personlige alibi for å fortsette enda mer. Litteraturen følger samfunnsendringene. Hva vårt samfunn er preget av, preger også litteraturen vår.

Hjerte, smerte og nasjonalfølelse
Hvis vi går ett par hundre år tilbake i tid under nasjonaloppbyggingen på begynnelsen av 1800-tallet hvor den litterære sjangeren var romantikken og som ble overlappet av nasjonalromantikken, var menneskene allerede da på søken(og vil alltid være det). Med bibelen i hånda søkte de etter en religiøs inderlighet, en åndelighet i naturen, og forfatterne uttrykte seg gjennom dype følelser. Som her vist av Henrik Wergeland i diktet "Mennesket":

Du i ditt Hjerte før i din Pande
finde det sande.
Lad din Fornuft seg med Følelsen blande...

Romantikken ble på den andre siden en avgjørende faktor i 1800-tallets mange nasjonale frigjøringskamper og påfølgende etablering av nasjonalstater. Litteraturen gjennom lyrikken og folkediktningen, bidro sterkt til den økende nasjonalfølelsen i Norge. Wergeland mente at diktningen skulle tjene til å bygge opp Norge som en selvstendig nasjon. Selv om Norge ble avstått til Sverige i 1814, fikk vi vår grunnlov undertegnet 17. mai på Eidsvoll, og som var basert på Folkesuverenitetsprinsippet.

Vågale forfattere

Går vi enda lenger frem i tid til 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge, hadde også her den skrevne tekst en stor betydning. Fanger smuglet ut tekster skrevet på dopapir. En av norges mest markante forfattere på den tiden, Nordahl Grieg, ble skutt ned på et flytokt over Berlin i 1943 i krigens hete. Haldis Moren Vesaas beskrev krigens realiteter, her i diktet "No plantar kvinna":

No plantar kvinna i verda eit tre.
På kne liksom ein som bed
Ligg ho blant restene etter dei mange
Som stormen har broti ned.
På ny må ho prøve, om ein gang eitt
Får vekse seg stort i fred.

Inger Hagerup måtte rømme til Stockholm under krigen, men skrev skarpe dikt til støtte for nordmennene. Vi som ikke har opplevd krigens realiteter har allikevel ikke noe problem med å forstå hvilken styrke og betydning for landet som lå i for eksempel Inger Hagerups dikt "Aust Vågøy"mars 1941:

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Hva gir litteraturen oss i dag?
Så kommer jeg frem til mitt poeng. Hva gir litteraturen oss i dag, og hva gir vi litteraturen?
Norge er i dag ett av verdens aller rikeste land, vi er et nøytralt land, og de største kampene står på Stortinget når en politiker har fått betalt for en personlig trener. Hva har vi å kjempe for i dag?

Så hva dreier litteraturen seg om i dag? Har man ikke noe å kjempe for utad, så søker

man innover. I seg selv og innenfor sin nærmeste krets av venner og familie.

Det virker på meg som om mye av dagens litteratur handler om identiteskriser og familiekonflikter. Det er blitt vår kamp. Et eksempel på dette er Tore Renbergs roman "Kompani Orheim". En godt skrevet bok for øvrig, og et typisk eksempel på dagens samfunnsproblematikk. Triologien om grisebonden på Byneset ble slukt rått av folket, og er også en typisk bok i forhold til identitet og familiekonflikter.

Bøker som "Bridget Jones dagbok" og "Endelig ikke-røyker" er eksempler på bøker som har tronet salgstoppene i bokhandelen. Hva har skjedd med litteraturen og dens kraft, og ikke minst; hva har skjedd med lyrikken som sjanger? Og hva har skjedd med oss? Dersom den 3. verdenskrig brøt ut, ville vi ha spisset pennen og skrevet kraftfulle dikt? Hadde vi gått foran i kampens hete selv med fare for å ha blitt skutt ned? Eller hadde vi tatt med oss "Hemmeligheten" under armen og gjemt oss i en bunkers og håpet på at krigen skulle ende bare vi tenkte nok på det? Bibelen har fått sin utfordrer i Rhonda Byrne´s "Hemmeligheten", en ny bibel om å tro. Jeg velger å tro at vi ville ha kjempet, også gjennom litteraturen.


Er det noen som kan være så snill og skrive en bok?
Jeg ønsker meg selvfølgelig ikke en krig for å få god litteratur, men jeg skulle gjerne sett en mer slagkraftig litteratur som går utover oss selv. Det finns mer enn nok å kjempe for og skrive om, dersom vi løfter blikket og ser ut mot verden. Herbjørg Waasmo har skrevet en viktig roman om trafficing-problematikken fra Øst-Europa i "Et glass melk takk". Kahled Hosseini beskriver i debutromanen "Drageløperen" raseskillene i Afganistan og situasjonen for afganerne under Talibanregimet. Jeg ønsker meg flere slike bøker. De hjelper oss med å forstå verden utover oss selv. Hva med en bok som kan gi oss innsikt i for eksempel Burmas folketyranni?

Jeg lar Nils-Øivind Haagensen få siste ordet her i deler av diktet "Enkelte ringelyder":

det ringer i hvert dikt
det ringer i hver novelle
det ringer i hver roman
det ringer i hver dagbokside
det ringer i hvert brev
det ringer i hver avhandling
det ringer i hver avisartikkel

og ingen tar den
ingen vil ta den
men alle vet: en av oss må

Min litterære verden

Jeg elsker bøker. Det er ingenting som slår følelsen av å krype under teppet i sofaen med en ny bok i hånden, og etter 10 leste sider, så vet du det. Du har oppdaget en perle! Og vet at du har en opplevelse foran deg. Du prøver å lese sidene sakte, kanskje leser du setningene to ganger, for å holde på boken og gleden litt lenger. Som å suge langsomt på en kjærlighet på pinne. Du vet at den vil nærme seg slutten om ikke så lenge. 50 sider igjen, 30 sider igjen. De siste sidene spres over flere dager for ikke å møte slutten for fort. Men det uunngåelige skjer, siste side er lest, og du sitter igjen med blandede følelser. Du er lei deg for at boken er slutt, men samtidig glad for at du oppdaget akkurat DEN boken.

Jeg elsker ord. Artige ord, rare ord, fremmedord, sammensatte ord, ord jeg aldri har hørt før, ord jeg kan tygge på, smake på, undre meg over, le og fnyse av.

Denne bloggen kommer til å ta for seg litt av hvert innenfor min litterære verden, uten nærmere begrensninger. 17, mai er en passende dag for en blogg å se dagens lys.